hits

henriettethorkildsen


Hvorfor stsuget m vekk og hvordan


8 comments
  • Publisert: 19.04.2017, 22:33
  • Kategori: Helse
  • Visste du at sukkerinntaket ditt ikke skal overstige mer enn 10% av det du spiser daglig? Dette er anbefalinger fra helsedirektoratet som du kan lese mer om her. Dette tilsvarer rundt 45 g sukker eller 180 kcalorier for en jente/dame p 60 kg. Dette er snakk om litt mindre enn 2 sm eventyrsjokolader daglig. Men jo mindre jo bedre og ingenting er det beste. Stsaker er jo faktisk tomme kcalorier som ikke inneholder noen gode egenskaper for kroppen. Men nr det er sagt s skal jeg si meg enig i at det er lov til kose seg innimellom. 



    S hvorfor vil vi egentlig ha dette sukkeret? P tross av at vi allerede vet at det ikke er bra for oss? Les videre og flg veien fra sukkeret i matsklen og ut i blodet ditt. Kanskje du vil f en bedre forstelse for hvorfor dette faktisk ikke er bra for deg i lengden. 

    Hvorfor er det egentlig s vanskelig for noen  unng stsaker?

    Stsaker blir ofte omtalt som en type rus, hvertfall er det noe som uten tvil er avhengighetsskapende. Grunnen til dette er egentlig ganske enkelt. Sukkeret vi spiser fra stsaker eller enkle karbohydrater er maten til hjernen nr den omdannes til glukose i kroppen. Derav fler vi oss fort kvikk og rask etter inntak av sukkerholdig mat. I tillegg til dette stimulerer inntak av stt produksjon av signalstoffene serotonin og dopamin som gir oss en flelse av tilfredshet og belnning. Om du tenker deg om, hvor lenge varer denne tilfredsheten? Faktumet er at det ikke er lenge og vi fler oss fort slappe og sofaslve kort tid etter at blodsukkeret begynner synke igjen. Noe som skjer raskt etter inntak av mat som hovedsakelig er sukkerholdig. Vi mennesker er vanedyr. Nr vi trenger energi raskt kan vi fort assosiere sukkerholdig mat med lykkerus, lftet sinnsstemning og energiniv! 



    S, hva skjer egentlig nr vi spiser stsaker?

    Fra vi putter stsakene i munnen gr maten gjennom spiserret til magesekken, her eltes den og etter kort tid gr den veien videre til tarmen hvor sukkeret brytes ned og omdannes til det som kalles glukose. Nr denne omdanningen fra sukker til glukose er ferdig er glukosen klar for bli tatt opp i blodet. Det er n vi fr en blodsukkerstigning som nr en topp etter bare 30 minutter! Hvor fantastisk raskt jobber vel ikke kroppen vr? I tillegg til kt niv av blodsukker fr vi ogs en kning av insulin i kroppen. Insulinets oppgave er frakte glukosen ut av blodet slik at det kan brukes som energi eller lagres i kroppen (som f.eks i fettvevet). Leveren hjelper ogs til her ved at den omdanner glukose til glykogen - som er lagringsformen til glukose i kroppen. Det som blir lagret av glukose som glykogen kan senere omdannes tilbake til glukose og brukes nr vi trenger pfyll av energi, som f.eks mellom mltidene. Men lagringskapasiteten er ikke uendelig og nr det ikke er mer lagringsplass blir den overfldige andelen av glukose omgjort til f.eks fett i fettcellene.

    Hele denne prosessen gjentas hver gang du hopper i sukkersklen eller spiser enkle karbohydrater (hvitt brd, hvit pasta, kjeks, kaker, sukkerholdig drikke..). Ettersom insulinet jobber p spreng hver gang du inntar store mengder sukker vil det over lengre tid pvirke insulinets virkning. Til slutt vil ikke insulinet ha den samme kraften den har og man kan utvikle det som kalles for prediabetes, kanskje bedre kjent som insulinresistens. Dette er en tilstand hvor kroppen fr hye niver av insulin samtidig som den kan ha en hy blodglukose. - "Men skrev du ikke isted at insulin frakter glukosen UT av blodet? Om man har mye insulin, hvordan kan man DA fortsatt ha hy blodglukose?" . Ved en insulinresistens har ikke insulin den samme effekten p glukosen som den tidligere hadde. Bukspyttkjertelen som skiller ut insulinet merker at det ikke lengre reagerer som den skal og den prver kompensere for dette ved skille ut enda mer insulin. Til slutt vil ikke insulinet vre tilstrekkelig og man vil kunne utvikle diabetes type 2. 

    Ved insulinresistens kan man f kt appetitt og stsug i tillegg til at det vil det vre vanskeligere g ned i vekt. Dette forklarer Fedon Lindberg at kommer av fordi insulin pvirket nivet av et enzym som heter lipoprotein lipase, denne fungerer ved at fettcellene lagrer overfldig fett som befinner seg i blodet. Selvom du spiser lite nok til g ned i vekt vil fettlagring i kroppen vre kt og du vil da lettere legge p deg - og da ikke pgrunn av matinntaket ditt men av det hye insulinnivet i kroppen. 

    Tre enkle kostholdsrd som gjr at du kan forebygge insulinresistens eller minske graden av en allerede pbegynt insulinresistens:

    1. Vr fysisk aktiv regelmessig; 30 minutter - 1 time hver dag. 
    2. Opprettholde en normal kroppsvekt - ikke innta mer kcalorier enn man klarer forbrenne.
    3. Spise sunt og variert og unng for mye sukkerholdig mat. Husk at karbohydrater ikke i seg selv er farlig, tvert imot. Du m bare huske la det vre grove karbohydrater med mye fiber og nringsstoffer. 

    Til slutt, noen tips til holde seg unna dette sukkersuget..

    1. Drikk vann som trstedrikk og til mltidene. Dropp brusen, juicen og annen sukkerholdig drikke. Les p nringssinnholdet fr du kjper drikke med smak! Ofte kan stsug og generelt sultflelse komme av at du faktisk bare er trst. Om du ikke har spist p mange timer er det selvsagt magen som rumler; men om det ikke er lenge siden du spiste er det ofte bare kroppen din som trenger vske. 

    2. Rens kjkkenet for snopebiter. Det som du ikke har tilgjengelig har du ogs vanskeligere f tak i. Om du s bare m ha en sjokoladebit og er p vei ut dren for kjpe det - spaser til butikken. Da fr du luftet tankene til tenke over om du virkelig har behov for det. Isfall om du ender opp med kjpe litt sjokolade har du uansett vrt i litt aktivitet p veien. OBS! Gjelder ikke for dere som har butikken rett rundt hjrnet...

    3. Vr i fysisk aktivitet om suget skal komme. Det er ikke bare snop som gir oss lykkerus. Hvem har noengang satt seg i en sofa etter en deilig treningskt og sagt; "dette angrer jeg skikkelig p!".. Noen? Frisk luft og aktivitet bidrar til utskille endorfiner som gjr oss lykkelige og gir oss en deilig sunnhetsflelse. Da har vi vel ikke den stor trangen til spise grisemat? 

    4. Spis til hvert mltid! Jeg kan ikke poengtere dette nok. Ved spise 3-4 mltid daglig i tillegg til mellommltid s holder du blodsukkeret stabilt utover hele dagen. Det er nr blodsukkeret ditt er lavt du hopper i grisebingen. Hodet skriker etter det og vi gjr som den sier. Vi ruser oss p sppelmat og angrer kort tid etterp. Om blodsukkeret ditt hadde vrt jevnt hadde ikke dette skjedd. Isfall s har vi mer kontroll nr vi da frst spiser snop. Vi kan vel ikke presse i oss s mye nr magen allerede kjennes god og mett ut?

    5. Ikke bare unng rent sukker men unng raske, enkle karbohydrater. Det er disse karbohydratene som har laget den store lavkarboblgen. For grove kornprodukter er mettende, sunt og absolutt helt ndvendig! Dropp lavkarbo men spis "grovkarbo". Havregrt er et nydelig eksempel. Hvor lenge er du mett p to fine/halvgrove brdskiver med sukkerholdig plegg i motsetning til en porsjon havregryn? Kroppen din bruker mye lengre tid p fordye havre enn hvetemel og det er AKKURAT derfor det holder oss mett lengre. Fordyelseskanalen koser seg med nringsstoffene den finner i havren og bruker god tid p sortere inn det den nsker og trenger. 

    Husk at en sunn livsstil verken trenger vre en diett eller en plage. Det handler bare om like lage mat, planlegge og nyte den maten man naturlig finner p denne fantastiske kloden. 

    OBS! Bildene er funnet og lnt fra google. 

    henriettethorkildsen
  • Publisert: 19.04.2017, 22:33
  • Kategori: Helse
  • 8 kommentarer