Henriette Thorkildsen

Hvorfor søtsuget må vekk og hvordan

  • 19.04.2017, 22:33

Visste du at sukkerinntaket ditt ikke skal overstige mer enn 10% av det du spiser daglig? Dette er anbefalinger fra helsedirektoratet som du kan lese mer om her. Dette tilsvarer rundt 45 g sukker eller 180 kcalorier for en jente/dame på 60 kg. Dette er snakk om litt mindre enn 2 små eventyrsjokolader daglig. Men jo mindre jo bedre og ingenting er det beste. Søtsaker er jo faktisk tomme kcalorier som ikke inneholder noen gode egenskaper for kroppen. Men når det er sagt så skal jeg si meg enig i at det er lov til å kose seg innimellom. 



Så hvorfor vil vi egentlig ha dette sukkeret? På tross av at vi allerede vet at det ikke er bra for oss? Les videre og følg veien fra sukkeret i matskålen og ut i blodet ditt. Kanskje du vil få en bedre forståelse for hvorfor dette faktisk ikke er bra for deg i lengden. 

Hvorfor er det egentlig så vanskelig for noen å unngå søtsaker?

Søtsaker blir ofte omtalt som en type rus, hvertfall er det noe som uten tvil er avhengighetsskapende. Grunnen til dette er egentlig ganske enkelt. Sukkeret vi spiser fra søtsaker eller enkle karbohydrater er maten til hjernen når den omdannes til glukose i kroppen. Derav føler vi oss fort kvikk og rask etter inntak av sukkerholdig mat. I tillegg til dette stimulerer inntak av søtt produksjon av signalstoffene serotonin og dopamin som gir oss en følelse av tilfredshet og belønning. Om du tenker deg om, hvor lenge varer denne tilfredsheten? Faktumet er at det ikke er lenge og vi føler oss fort slappe og sofasløve kort tid etter at blodsukkeret begynner å synke igjen. Noe som skjer raskt etter inntak av mat som hovedsakelig er sukkerholdig. Vi mennesker er vanedyr. Når vi trenger energi raskt kan vi fort assosiere sukkerholdig mat med lykkerus, løftet sinnsstemning og energinivå! 



Så, hva skjer egentlig når vi spiser søtsaker?

Fra vi putter søtsakene i munnen går maten gjennom spiserøret til magesekken, her eltes den og etter kort tid går den veien videre til tarmen hvor sukkeret brytes ned og omdannes til det som kalles glukose. Når denne omdanningen fra sukker til glukose er ferdig er glukosen klar for å bli tatt opp i blodet. Det er nå vi får en blodsukkerstigning som når en topp etter bare 30 minutter! Hvor fantastisk raskt jobber vel ikke kroppen vår? I tillegg til økt nivå av blodsukker får vi også en økning av insulin i kroppen. Insulinets oppgave er å frakte glukosen ut av blodet slik at det kan brukes som energi eller lagres i kroppen (som f.eks i fettvevet). Leveren hjelper også til her ved at den omdanner glukose til glykogen - som er lagringsformen til glukose i kroppen. Det som blir lagret av glukose som glykogen kan senere omdannes tilbake til glukose og brukes når vi trenger påfyll av energi, som f.eks mellom måltidene. Men lagringskapasiteten er ikke uendelig og når det ikke er mer lagringsplass blir den overflødige andelen av glukose omgjort til f.eks fett i fettcellene.

Hele denne prosessen gjentas hver gang du hopper i sukkerskålen eller spiser enkle karbohydrater (hvitt brød, hvit pasta, kjeks, kaker, sukkerholdig drikke..). Ettersom insulinet jobber på spreng hver gang du inntar store mengder sukker vil det over lengre tid påvirke insulinets virkning. Til slutt vil ikke insulinet ha den samme kraften den har og man kan utvikle det som kalles for prediabetes, kanskje bedre kjent som insulinresistens. Dette er en tilstand hvor kroppen får høye nivåer av insulin samtidig som den kan ha en høy blodglukose. - "Men skrev du ikke isted at insulin frakter glukosen UT av blodet? Om man har mye insulin, hvordan kan man DA fortsatt ha høy blodglukose?" . Ved en insulinresistens har ikke insulin den samme effekten på glukosen som den tidligere hadde. Bukspyttkjertelen som skiller ut insulinet merker at det ikke lengre reagerer som den skal og den prøver å kompensere for dette ved å skille ut enda mer insulin. Til slutt vil ikke insulinet være tilstrekkelig og man vil kunne utvikle diabetes type 2. 

Ved insulinresistens kan man få økt appetitt og søtsug i tillegg til at det vil det være vanskeligere å gå ned i vekt. Dette forklarer Fedon Lindberg at kommer av fordi insulin påvirket nivået av et enzym som heter lipoprotein lipase, denne fungerer ved at fettcellene lagrer overflødig fett som befinner seg i blodet. Selvom du spiser lite nok til å gå ned i vekt vil fettlagring i kroppen være økt og du vil da lettere legge på deg - og da ikke pågrunn av matinntaket ditt men av det høye insulinnivået i kroppen. 

Tre enkle kostholdsråd som gjør at du kan forebygge insulinresistens eller minske graden av en allerede påbegynt insulinresistens:

1. Vær fysisk aktiv regelmessig; 30 minutter - 1 time hver dag. 
2. Opprettholde en normal kroppsvekt - ikke innta mer kcalorier enn man klarer å forbrenne.
3. Spise sunt og variert og unngå for mye sukkerholdig mat. Husk at karbohydrater ikke i seg selv er farlig, tvert imot. Du må bare huske å la det være grove karbohydrater med mye fiber og næringsstoffer. 

Til slutt, noen tips til å holde seg unna dette sukkersuget..

1. Drikk vann som tørstedrikk og til måltidene. Dropp brusen, juicen og annen sukkerholdig drikke. Les på næringssinnholdet før du kjøper drikke med smak! Ofte kan søtsug og generelt sultfølelse komme av at du faktisk bare er tørst. Om du ikke har spist på mange timer er det selvsagt magen som rumler; men om det ikke er lenge siden du spiste er det ofte bare kroppen din som trenger væske. 

2. Rens kjøkkenet for snopebiter. Det som du ikke har tilgjengelig har du også vanskeligere å få tak i. Om du så bare må ha en sjokoladebit og er på vei ut døren for å kjøpe det - spaser til butikken. Da får du luftet tankene til å tenke over om du virkelig har behov for det. Isåfall om du ender opp med å kjøpe litt sjokolade har du uansett vært i litt aktivitet på veien. OBS! Gjelder ikke for dere som har butikken rett rundt hjørnet...

3. Vær i fysisk aktivitet om suget skal komme. Det er ikke bare snop som gir oss lykkerus. Hvem har noengang satt seg i en sofa etter en deilig treningsøkt og sagt; "dette angrer jeg skikkelig på!".. Noen? Frisk luft og aktivitet bidrar til å utskille endorfiner som gjør oss lykkelige og gir oss en deilig sunnhetsfølelse. Da har vi vel ikke den stor trangen til å spise grisemat? 

4. Spis til hvert måltid! Jeg kan ikke poengtere dette nok. Ved å spise 3-4 måltid daglig i tillegg til mellommåltid så holder du blodsukkeret stabilt utover hele dagen. Det er når blodsukkeret ditt er lavt du hopper i grisebingen. Hodet skriker etter det og vi gjør som den sier. Vi ruser oss på søppelmat og angrer kort tid etterpå. Om blodsukkeret ditt hadde vært jevnt hadde ikke dette skjedd. Isåfall så har vi mer kontroll når vi da først spiser snop. Vi kan vel ikke presse i oss så mye når magen allerede kjennes god og mett ut?

5. Ikke bare unngå rent sukker men unngå raske, enkle karbohydrater. Det er disse karbohydratene som har laget den store lavkarbobølgen. For grove kornprodukter er mettende, sunt og absolutt helt nødvendig! Dropp lavkarbo men spis "grovkarbo". Havregrøt er et nydelig eksempel. Hvor lenge er du mett på to fine/halvgrove brødskiver med sukkerholdig pålegg i motsetning til en porsjon havregryn? Kroppen din bruker mye lengre tid på å fordøye havre enn hvetemel og det er AKKURAT derfor det holder oss mett lengre. Fordøyelseskanalen koser seg med næringsstoffene den finner i havren og bruker god tid på å sortere inn det den ønsker og trenger. 

Husk at en sunn livsstil verken trenger å være en diett eller en plage. Det handler bare om å like å lage mat, planlegge og nyte den maten man naturlig finner på denne fantastiske kloden. 

OBS! Bildene er funnet og lånt fra google. 

Sharone

19.04.2017 kl. 23:04
Så fint innlegg! :D

Henriette Thorkildsen

20.04.2017 kl. 00:08
Sharone: Så bra, takk for det :-D

Victoria Larsen

19.04.2017 kl. 23:07
Jeg ønsker deg en fin onsdagskveld :-)

Henriette Thorkildsen

20.04.2017 kl. 00:08
Victoria Larsen: Det samme til deg :-D

Personlig Utvikling

20.04.2017 kl. 01:56
En meget solid og lærerik artikkel. Men ka er forskjellen på vanlig brus og light-brus? Er det noen forskjell på disse, i forhold til det du skriver om her?

Henriette Thorkildsen

20.04.2017 kl. 11:40
Personlig Utvikling: Så kjekt at du syns den var lærerik og takk for spørsmål!:-) Light produkter generelt inneholder det vi kalles søtningsstoffer som brukes som en sukkererstatning da noen er helt kcalorifrie mens andre inneholder litt kcalorier. De påvirker også i mindre grad/ingen grad blodsukkeret vårt. Dermed er det et bedre alternativ for å holde seg i en negativ eller balansert energibalanse. MEN forskning viser at store inntak kan være skadelige, selvom forskere krangler seg imellom om hvor stort inntaket må være før det blir skadelig. Det trengs fortsatt mye forskning på temaet men jeg tror at alt som er søtt, om det er søtet med sukker eller søtningsstoffer - vil øke din lyst på sukkerholdige ting og derav være lettere å stupe i snopefatet. Men om du skal kose deg med en brus anbefaler jeg absolutt light produkt - så lenge det brukes med måte og at vann er tørstedrikk. De to søningsstoffene du kan merke deg som de bedre er erythritol og stevia. :-)

Beatrix Fjellstad

23.04.2017 kl. 15:27
Herregud, dette innlegget trenger jeg! Tusen takk for at du deler! :D

Henriette Thorkildsen

23.04.2017 kl. 16:32
Beatrix Fjellstad: Så kjekt å høre :-D Glad for at det var nyttig for deg :-) Ønsker deg en strålende fin dag videre!
Henriette Thorkildsen

25 år gammel jente med bachelorgrad i ernæringsfysiologi. Brenner for helse, dyrevelferd og miljøet. For en kostnadsfri samtale eller ønske om kjøp av kostholdsplan send mail på: henriettethorkildsen@hotmail.com

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits